Hvordan testes og kvalifiseres ventilasjonsfilter?
Ventilasjonsfilter er en viktig del av inneklimaet vårt. Men hvordan kan vi vite at filtrene faktisk gjør jobben de skal? For å sikre kvalitet og ytelse, må alle ventilasjonsfilter gjennom testing og klassifisering. Dette gjøres etter en internasjonal standard som gir oss et felles system å forholde oss til.
Fra ulike standarder til én felles løsning
Tidligere ble ventilasjonsfiltre testet etter ulike standarder, avhengig av hvor i verden man befant seg. Europa brukte EN779, mens både Asia og USA hadde egne metoder. Med økende global handel var dette upraktisk. I 2016 ble derfor den internasjonale standarden ISO 16890 innført. I dag er det denne standarden som gjelder over hele verden.
PM-klasser – basert på svevestøv
Den viktigste endringen med ISO 16890 er at filterklassene nå er basert på filtrering av svevestøv. PM står for 'Particulate Matter', altså partikler i lufta. Tallet etter PM viser hvor store partiklene er, målt i mikrometer (µm):
• PM1: Partikler opp til 1 µm (virus, nanopartikler, eksos)
• PM2,5: Partikler opp til 2,5 µm (bakterier, soppsporer, pollen)
• PM10: Partikler opp til 10 µm (sand, støv fra asfalt og veislitasje)
• ISO Grov: Dersom filteret ikke stopper minst 50 % av PM10-partiklene, havner det i denne kategorien.
Jo høyere prosentverdi som oppgis etter PM-betegnelsen, jo mer effektivt er filteret. Et filter merket ePM1 55 % stopper for eksempel 55 % av alle partikler opp til 1 µm.
Minimumskrav for godkjenning
For at et filter skal kunne klassifiseres i en bestemt klasse, må det minst stoppe 50 % av partiklene i den aktuelle størrelsen. Dette høres kanskje lite ut, men det er viktig å huske at det er de aller minste partiklene som gjør størst skade på helsa. Verdens helseorganisasjon (WHO) har derfor gitt klare anbefalinger for hvor lave PM-verdier vi bør ha i lufta vi puster inn.
Slik testes et ventilasjonsfilter
Et filter blir testet i flere trinn for å finne ut hvor godt det fungerer. Først måles trykkfallet, altså hvor stor motstand lufta møter når den passerer gjennom filteret. Deretter testes utskillingsgraden – hvor mange partikler av ulik størrelse som blir fanget opp. Testene utføres med både kunstige partikler (DEHS og KCl) og med støv.
Filteret gjennomgår også en utladningstest, der man ser om filtermaterialet er elektrostatisk ladet. Dette gjøres ved å utsette filteret for isopropanoldamp i 24 timer, før det testes på nytt. Til slutt sjekkes hvor mye støv filteret kan lagre, og dette gir et bilde av filterets levetid og energiforbruk.
Energiklasser for ventilasjonsfilter
Som en følge av ISO 16890 ble også systemet for energivurdering av filter oppdatert. Eurovent 4/21:2018 klassifiserer energibruken fra A+ (best) til E (dårligst). Her spiller både trykkfall og støvlagringskapasitet inn. På den måten får man et helhetlig bilde av både effektivitet og energikostnad ved bruk av filteret.
Derfor er testing og klassifisering viktig
Når et filter er testet og klassifisert, gir det trygghet for både leverandører og brukere. Det betyr at du kan stole på at filteret faktisk gjør det produsenten lover. For bygningseiere og entreprenører gjør standarden det enklere å sammenligne produkter og velge riktig filter for riktig behov.
ISO 16890 har gitt ventilasjonsbransjen en felles, global standard for hvordan filter skal testes og klassifiseres. Den tar utgangspunkt i hvor godt filtrene fjerner svevestøv i ulike størrelser, og sikrer at både effektivitet, levetid og energibruk blir vurdert. Resultatet er bedre oversikt, enklere sammenligning og tryggere valg for alle som er opptatt av godt inneklima.
Vår filterproduksjon fyller ventilasjonsbransjens aller strengeste krav til sertifiseringer, både når det gjelder kvalitet og miljø. Når du velger ventilasjonsfilter fra oss, kan du stole på at du får de beste og mest miljøvennlige produktene i Norge.
Les også: Kvalitet- og miljøsertifisering